Snipp snapp snute, så var skiskytterkarrieren ute.

Det er begynnelsen av juni og i normale fall hadde jeg nå vært klar med årsplanen, funnet frem rulleskiene og begynt på oppkjøringen til en ny skiskyttersesong. Det er imidlertid ikke tilfelle denne gang da jeg har kommet frem til avgjørelsen med at jeg nå skal legge våpenet på hylla og avslutte min skiskytterkarriere.

I og med at jeg ikke er en verdensstjerne med mange VM-medaljer rundt halsen kommer det ikke akkurat noen offisielle pressemeldinger om dette, og jeg kunne latt denne avgjørelsen bare gli forbi uten å nevne noe. Men siden dette har vært en så stor del av mitt liv og at det har involvert samarbeid med så mange forskjellige fantastiske folk, føler jeg at jeg må skrive noen ord om min avgjørelse.

Når man legger all sin energi, lidenskap og tid i noe, samtidig som man elsker det man holder på med, så blir det selve definisjonen på den man er. Jeg har helt siden jeg var 10 år vært lidenskapelig opptatt av skiskyting og sett opp til utøvere som Ole Einar Bjørndalen og Bjørn Dæhlie og hatt en drøm at jeg også en gang skal stå på toppen av prispallen i et verdensmesterskap eller OL. Det å nå innse at dette ikke kommer til å skje gjør vondt, jævlig vondt!

Dette er på grunn av at jeg stenger et kapittel i mitt liv som jeg har jobbet beinhardt med spesielt de siste 13 årene og som har betydd utrolig mye for meg.

Skiskyting er en fantastisk sport der det er minimale marginer mellom himmel og helvete, og jeg har opplevd store deler av begge parter. Dette har ført til at noen av mine aller beste og aller verste minner kommer fra nettopp denne perioden i mitt liv.

Raskt tilbakeblikk

For å ha en slutt må man ha en start, så jeg vil starte med å fortelle om hvordan det hele startet.

Som ung var jeg utrolig aktiv og var med på å prøve så og si alle mulige idrettsgrener. Jeg var faktisk så aktiv og energisk at jeg til og med ble testet for ADHD, men jeg var nok for godt oppdratt til at de klarte å sette en diagnose på meg. Men det var en ting som klarte å holde meg rolig og det var skyting. Jeg startet med skyting da jeg var veldig ung og ble fort god i det. Det som imidlertid skilte meg litt ut fra de andre var at jeg alltid skøyt veldig fort. Da jeg noen år senere ble introdusert for skiskyting på Simostranda der jeg skulle skyte så raskt som mulig og samtidig gå fletta av meg på ski var det et drømmetreff for meg. Dette var tilbake i år 1998, samme året som to etablerte skiskyttere fra samme klubb ved navn Ole Einar og Dag Bjørndalen nettopp hadde tatt sølvmedalje på stafetten under de olympiske lekene i Nagano. Man kan mildt sagt si at det ble en skikkelig «skiskytter boom» av dette i bygda og alle vi unge og lovende ville selvfølgelig bli som de store gutta. Så jeg og familien min la ned mye tid og energi i skiskytingen og  jeg ble fort god også i denne sporten.

Yes. Det er meg du ser nede i høyre hjørne. Her fra skiskytterrenn på Liatoppen som var et av de første store rennene jeg gikk og stilen var på topp!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

At familien dro inn til Holmenkollen og så på verdenscup i skiskyting flere ganger dempet ikke på interessen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Jeg gikk mange skiskytterkonkurranser i nærområdet da jeg var fra 11-15 og jeg gjorde det ofte bra, men det første store nasjonale arrangementet jeg var på, var Hovedlandsrennet i Nord-Norge der jeg for første gang gjorde det bra nasjonalt sett. Jeg kom på fjerdeplass der den ene dagen, men høydepunktet var da Buskerud sitt stafettlag, som jeg var en del av, endte på andreplass.

Dette var stor stas både for meg og resten av laget pluss noen overlykkelige foreldre, så dette la heller ingen demper på satsingen.

Laget besto her av (fr.v) Vegar Grue Tufte – Geilo. Anders Brun Hennum -Lier. Magnus Bergan – Simostranda og meg også fra Simostranda.OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Etter dette dro karrieren skikkelig igang da jeg ble tatt ut sammen med fire andre søkende skiskyttere fra hele Norge til å starte på Norges Toppidrettsgymnas på Geilo.

ntg-geilo

Jeg stortrivdes her. Jeg bodde aleine. jeg kunne trene med likesinnede og pushe mine egne grenser hele tiden. Det første året gikk også veldig bra. Det dårligste resultatet jeg hadde i Norgescupen var tre sjetteplasser og resten av rennene var jeg på pallen. Jeg endte dermed til slutt på andreplass i den totale juniornorgescupen. Jeg fikk også to sølvmedaljer og et gull i det norske Juniormesterskapet dette året.

Her er bilde fra pallen der jeg vant mitt første NM Gull på Sokna.

 

nm-gull

En morsom hendelse fra NM på Sokna var at det ble kåret en sammenlagtvinner der de tok den som hadde best totaltid av både normalen og sprinten. Jeg og Arild Askestad kjempet tett sammen, da jeg vant med 10 sekunder på normalen og han vant foran meg på sprinten med 9 sekunder. Jeg vant dermed sammenlagtseieren med fattige ett sekund!

Jeg hengte meg også på de store gutta i Senior NM og jeg kvalifiserte meg til å gå førsteetappen på Buskerud sitt stafettlag. Dette laget besto da av 16 årige meg, Frode Andresen og brødrene Ole Einar og Dag Bjørndalen. Selv om det hadde gått bra til nå hadde det vært en veldig lang og tøff vinter for meg med et liv jeg ikke var helt vant til. Så jeg begynte nå å bli sliten, fryktelig sliten. At vi da som storfavoritter bare endte på tredjeplass gjorde at jeg tok dette veldig tungt og la mye av skylden på meg selv. Men jeg drives av motgang og jeg bestemte meg fort for at jeg skulle bli raskere, lettere, sterkere, og en bedre skytter. Så jeg trente mer enn noen gang samtidig som jeg begynte å eksperimentere med mat for å  gå ned i vekt. Og som forventet, gikk jeg jeg på en skikkelig smell kort tid senere. Jeg ble utrolig fort sliten og klarte ikke å prestere på noe vis. Jeg ble testet på alle mulige måter og leger mente jeg hadde en kombinasjon av  mangel på søvn, overtrenthet og jeg var underernært. Ikke akkurat en oppskrift for å kunne prestere på sitt beste. Dette ble den første store smellen jeg hadde i min karriere og i mange år fremover ble jeg kun en skygge av det potensialet jeg hadde startet på. Men jeg har hele tiden visst hva jeg ville oppnå og selv om det har gått mye opp og ned også etter dette, jobbet jeg videre mot mine store mål. Det er derfor dette  bildet betyr veldig mye for meg.

nm-sølv-simostranda

Dette er fra det norske seniormesterskapet på hjemmebanen min Simostranda i 2010, og som dere kan se så utstråler det en del glede og lettelse. Jeg vant ikke men jeg kom på andreplass på 20km normalen. Og siden dette var foran alle mine venner og familie på hjemmebane var dette som en seier for meg.

nm-sølv-2010

Det var Hans Martin Gjedrem som stakk av med sieren og Alexander Os som kom på tredjeplass. Det tok meg altså 7 år fra min første til min andre individuelle NM-medalje og det smakte derfor meget godt å oppnå dette på den stadion der det hele startet.

Jeg har også  hatt flere andre gode resultater som er morsomme å se tilbake til. Spesielt morsomt er at jeg har stafettgull både i det norske og det svenske mesterskapet. Noe jeg tydeligvis er alene om å ha oppnådd.

Her er bilde fra stafettgullet jeg tok med Buskerud på det norske mesterskapet på Lillehammer i 2009 der lagoppstillingen var. 1.Meg – 2. Vetle Sjåstad Christiansen 3. Frode Andresen og 4. Ole Einar Bjørndalen.

stafett-gull-lillehammer

Og her fra stafetten i det Svenske mesterskapet i Sollefteå i 2012 der lagoppstillingen var 1.Meg 2. Erik Forsgren og 3.Christofer Eriksson.

sm-stafett

 Teamet.

Jeg har helt siden jeg flyttet til Östersund i Sverige etter jeg var ferdig på NTG, vært medlem og leder av et skiskytterteam. Det startet da jeg og resten av gjengen som dere kan se på bildet under,  bestemte oss for å flytte til Sverige for å satse videre på vår skiskytterkarriere og for å gjøre noe nytt.

team-østersund

Det første året besto det som da het “Team Östersund” av følgende på bildet (fr.v) Arild Askestad,  Anne Mørkve, meg, Anders Brun Hennum, Torstein Stenersen og Svein Olav Havikhagen.

Dette teamet har holdt koken helt frem til i år. Det har vært flere utøvere som har kommet og gått og teamet har utviklet seg mye iløpet av årene.

Her følger noen heldige og noen ikke så heldige teambilder fra tidligere år.

team-östersund

(fr.v) Trener- Pär Svärdfelt, Stian Ryslett, Torstein Stenersen, Emil Lundström, Knut Joramo, meg, Victor Agestam og Henrik Forsberg.

kleint-teambilde

Og denne flotte “Boyband gjengen” (Fr.v øvre rad) meg, Knut Joramo, Espen Forsell, Emil Lundstrøm, (Fr,v 2 rad) Torstein Stenersen, Anders Christensen, Micke Nilsson (foran) Espen Johansen.

team

(Fr.V) Torstein Stenersen, Knut Joramo, Espen Forsell, meg.

I 2012  fikk teamet virkelig en oppsving. For etter mye jobb og mange møter gikk Herbalife 24 inn som hovedsponsor i teamet og kjøpte rettighetene til navnet som ble “Herbalife 24 Biathlon Team”. Teamet besto da av følgende utøvere.

team herbalife 24 biathlon team

(Fr.V) Tobias Arwidson, Torstein Stenersen, Knut Joramo, Johnny Gode og meg.

Her kan dere se en promo film for dette teamet som jeg laget den gang.

 

Dette ble et veldig bra team med full oppbacking av Herbalife 24 som førte til at vi hadde nye muligheter i forhold til å ansette trener og ha gode treningssamlinger. Så etter en veldig bra sesong rekrutterte vi inn to nye utøvere.
Lagoppsetningen ble dermed slik:

The athletes 2013

(Fr.V) Marius Hol, Tobias Arwidson, Torstein Stenersen, Knut Joramo, Johnny Gode, meg og Marius Kjerneth.

Vi reiste sammen rundt på samlinger og konkurranser og hadde det veldig gøy samtidig som vi presterte bra. Under kan dere  se noen filmer som jeg laget fra noen av de treningssamlingene vi hadde dette året.

Mallorca

Bardufoss

Trysil

 I 2013/2014 sesongen så satte vi oss som mål å være i toppen av Norgescupen og Sverigecupen og ha minst en utøver med i Sochi OL. Det sluttet med at Marius Hol kom på andreplass i den totale Norgescupen, jeg vant den totale Sverigecupen og Tobias var med i Sochi OL og konkurrerte der for Sverige. Så vi innfridde alle våre mål dette året! Jeg har lagt mye tid og energi ned i teamet med alt fra produksjon av hjemmesider, video/fotoproduksjon til sponsorsøknader og møter med nye sponsorer, og dette er nok kanskje en av grunnene til at jeg ikke selv har prestert så godt som jeg skulle ønske. Samtidig så har hele prosessen rundt teamet vært noe jeg har hatt stor glede av å gjøre og det har gitt meg veldig mange gode minner samtidg som jeg har lært meg utrolig mye.

Noen av de morsomste prosjektene vi har hatt i teamet er:

Bygging av vår egen smørevogn, som gikk fra å se slik ut.

smørevogn før bak

smørevogn før

herbalife-24-Smørevogn inne før

Til å bli slik.

herbalife-24-Smørevogn etter

Vi arrangerte i flere år vår egen sommerskiskole for svenske og norske skiskyttere fra 13-15 år i samarbeid med Ramundberget.

skiskytterskole

Og vi arrangerte i to år vår egen show konkurranse “Herbalife 24 Biathlon challenge” også i samarbeid med Ramundberget der norske og svenske skiskyttere ble samlet til en forrykende avslutningshelg med konkurranse der dame- og herrevinneren vant 10 000 kr hver.

herbalife-24-biathlon-challenge

Herbalife 24 Biathlon challenge winners3

Jeg la ned mye tid i design og produksjon av premiene til disse konkurransene, og jeg er ganske fornøyd med resultatet.

h24bc premie

h24bc premier

Alt i alt har det vært noen fantastisk fine år som jeg har kunnet dele med mange flotte mennesker jeg virkelig setter pris på at jeg har møtt. Det har vært mange tøffe perioder med skader og sykdom, men å ha gått igjennom slike perioder med hevet hode har gjort meg sterkere og gitt meg en evne til å kjempe igjennom de fleste situasjoner med et godt sinn.

Nå er det imidlertid slutt på motivasjon og evne til å holde dette igang. Det koster utrolig mye både økonomisk, fysisk og mentalt å gå for sine drømmer og jeg føler nå at jeg har gjort mitt. Dette er som sagt veldig trist, men jeg er veldig glad for at jeg forsøkte å nå mine drømmer. Jeg har gjort mitt beste og feilet. Men jeg angrer ikke ett sekund, for som Bobby Rahal sa “Jeg vil heller prøve og feile enn ikke å prøve i det hele tatt”

Dette ble veldig mye tekst og jeg hyller deg om du har lest alt. Jeg kunne sikkert skrevet en liten bok om alt som har skjedd de siste årene, og jeg har nok glemt utrolig mye også. Men det å få mine tanker rundt dette ned i dette innlegget gjør at dette blir en naturlig avslutning for meg siden jeg har blogget og hatt jevnlige innlegg fra min satsing helt siden 2009 på “DENNE” siden. Nå er det imidlertid slutt, så jeg vil si et stort TAKK til alle sponsorer, trenere, fysioterapeuter, treningsvenner, kjæreste og familie (Ingen nevnt, ingen glemt). Takk for at dere hjalp meg med mitt forsøk om å nå mine drømmer. Nå er en drøm lagt død, men jeg har mange andre på lur ;)

Jeg har nå flyttet hjem til Modum igjen for godt og har kjøpt hus her sammen med kjæresten min og ser frem imot hva tiden fremover vil bringe.

Avslutter her med en film fra NM på Simostranda som forblir mitt store høydepunkt!

/Christian Georg Bache

First victory of the season.

victory

Last saturday, I participated in  a biathlon test race against the Finnish and some of the Swedish national biathlon team. It was a 11km long test race with four shootings where every missed target resulted in a 30 second time penalty. I have had a feeling  that I was in  great shape the last week, so I was excited to see how good I could performe.

I started really great and on the three first shootings I hit all targets. But in the last shooting I messed up and ended with only hitting two of the five targets. So I hit 17 out of 20 targets and ended with 1.30min in penalty time. Luckily I had a better speed on the track than I have ever had before, and I wasn`t the only one to miss some targets, so I ended up with winning the competition with 42 seconds.

This was the first test race that I have had this season with the competition of other biathletes so I am really happy to win this competition and it gave me a huge confidence boost that I will use to  keep me motivated when my body and mind is getting tired of all training.

 

More running competitions.

løpekonkurranse

Yesterday I was tricked into run a 5km running competition. I was completely dead in my legs after the 6x10min running interval I did two days earlier, and I was a bit unsure about my shape since I had been sick some days the last week, but I finished in a good 4.place in my age group with the time 16.35min.

løpesteg

I haven’t run a 5km competition for almost ten years, so I didn’t quite know what to expect. I was with the leading group up to about 2,5km and then I had a little panic because I was really pushing it on the edge and I was doubting  my ability to finish the last part in the same speed. That meant I quickly lost about 50 meters to the leading group. Looking back I am disappointed that I wasn’t tough enough mentally to follow the group, because I kept almost the same distance all the way to the finish, and I know that it would be easier to keep a higher speed towards the end if I was with that group instead of running by myself. But I choose to learn from my mistakes and I wont do the same mistake again ;)

This heart rate graph shows that I was really pushing it the whole race.

5km-løp

My buddy Per Kristian Nygård won the competition with the time 15.43. He is a very good runner, so I have to train more so I can beet him next time. ;)

pk-vant-5km

I was rockin my new clothes from oneway and sunglasses from spy optic, so if it was possible to get bonus points for best outfit I am sure I would get a whole minute off my time! :)

Tremendous progress

The summer training is really coming together and I have made some serious progress the last couple of weeks.

Last week I had a new Lactate / Vo2 max test and the same biathlon test race I had in Holmenkollen in the beginning of may. Both tests showed some really staggering improvements. In fact I had almost two minutes better race time on the 15km biathlon test race, which is even better than I could hope for!

Picture from the Vo2 Max test

mølletest

Picture from the Holmenkollen test-race with my new onepiece race suit from One way!

testrenn-holmenkollen-2

shooting-holmenkollen

I also had a roller ski interval up the Norefjell mountain which was a 6×10 minutes long, with my cross-country skier buddy  Per Kristian Nygård. We did the same interval last September and this time we had a much better time

We used a Gopro Hero 3 camera on the bonnet of the follow-car to record our technique.

gopro-hero-3

Norefjell-intervall

Showing some strength on the top with a beautiful scenery.

showing-strength

The progress makes me even happier when I look back and know that at the same time last year I was jumping around on crutches for six weeks. That was after I went through a surgery were they removed a loose bone piece that they found in my knee.

Picture from the MRI that showed that I had a loose bone piece in my knee

knee

And this is the piece that was floating around in my knee. No wonder I was in pain.

kne-piece

Picture from last summer, when almost all I could train was upper body strength. Now I am really looking forward to compete again, with a full summer of training with the sort of progress I have had now!

kne-training

/Christian

 

Finally I have lost my uphill running competition virginity!

dokka-opp

Yesterday was my first attempt to participate on an up hill running competition. I have done my fair chair of up hill running up through the years, but it has always just been interval training and never competition. So now I decided that I should bring an end to that and signed up for the “Dokka Opp” that is a 3km long race that contains 521 hight meters that I was supposed to finish.

Since I haven’t done this sort of race before, I didn’t quite know what to expect of the race, except that it would be extremely tough for both mind and body.

It had been three different winners the last three years, and all the previous winners were there along almost seventy other participants, so one thing was for certain, it was going to be fighting for the podium all the way to the finish.

As I have previous mentioned I have been running far more this year than I have done before, and I start to feel that my running performance is starting to be pretty good. But I didn’t know how fast the best runners would start, so I decided that I would start in my own pace and gradually increase my speed. About half way in the race I was in fifth place and was quit surprised that I had managed to be so close to the leaders, but I had one guy right in my tail and we fought for that fifth place all the way to the top. I won that little “battle” and finished in fifth place overall and third place in my age group!

Here is the hight profile of the race.

dokka-opp-høydeprofil

And here is a graph that shows my heart rate during the race.

dokka-opp-pulskurve

All in all it was a surprisingly fun experience and it certainly won’t be my last up hill running competition.

Picture of me and Per Kristian Nygård that is one of my closest training partners, on top of the hill.

dokka opp

 

Picture of the result list.

dokka opp resultatliste

The result just shows that I have had a great start on this years training, and I hardly can’t wait to start competing in biathlon again. My first big goal is the Swedish roller-skiing championship that is 22. august!

 

A fun, art project!

Christian_Bache_art
An artist friend of my, that also is a former biathlete, came up with the idea this spring, that she wanted to paint five paintings and that I and four other chosen biathletes would share the income of the paintings with here. Sort of like a sponsor deal.

I thought this was a fun and creative project that I more than willing would be a part of!

All the paintings are now for sale, and you can find out more on the “KONSTight skidskytteproject” Facebook page

paintings

Summary of the season start.

The time flies by and May is already behind us. It has been a different start for me. Because usually I always go to Mallorca in the beginning of May and have the season start there. That involves a lot of hours on the bike, but this year I have prioritized a lot more running and roller skiing.

 

One of the main reasons to go to Mallorca in May has always been the warm weather, when usually it is cold and a lot of rain back home. But this year it has been unusual nice weather here in Norway where I have spent most of my time this month. This has led to a really good start for me and all in all I had 77 hours of training in May. This is a little bit less than I usually have in May, but out of those 77 hours  it is mostly running and I feel that it has had a really good impact on my body. I feel lighter and more agile than before and the last couple of intervals is really starting to feel good.

 

It is always funny to me when people come to me in the beginning of the summer, assuming I don’t train that much in the summer, and ask if I enjoy the time off training, when in fact this is the time when I train the most.

 

I have now started a ten-day training period without any rest days that will end in a new lactate and Vo2 max test and the same biathlon test race in Holmenkollen that I did two weeks ago. It will be fun to see if I have had any progress. It certainly feels like I already have taken some steps in getting in race shape so I am aiming high for those tests:)

 

Here are some random Instagram pictures from the last month

løpebånd veksling-holmenkollstafetten6timers-langtur
Photo 22.03.14 10 16 15 Photo 21.05.14 13 44 37 Photo 22.05.14 14 11 52

seabird wavestart-number-holmenkollstafetten

A victory for the history books.

sponestafetten

Picture taken from Bygdeposten, with me to the left.

Last weekend I wrote myself into the history books of my home town. This happened because I was participating at the “Sponestafetten” which is a running relay that is arranged on the home turf of the club “Vestre spone” that I am running for.

This competition that has ben arranged for over eighty years, but Vestre spone had not won its own competition since 1938! So when we brought the victory home, it really was a fun moment!

I had leg number 5. of 6. It was a bit over 1km long on some twisty gravel and asphalt roads.

My time was 3.10 which was 10 seconds behind the course record, so I have to be satisfied with that.

This was the first victory of this season, but I hope it will be many more on its way ;)

Test week.

Last week was all about tests for me. First I had a running test on a treadmill, and then a biathlon test race with roller skies and shooting.

The first tests of the season is always nerve wrecking, because you haven’t been training that much yet and aren’t quite sure on how well you will perform.

The running test was performed in Drammen on “Synergi helse” with an old friend of mine as test leader.

laktattest

The main goal of this test was to find my lactate threshold and my maxO2 lung capacity.

To find the lactate threshold you start running on the treadmill in a moderate pass with 10.5% incline. After 5 minutes of running you go off the treadmill and take a little blood sample and run that in a machine that indicate your blood lactate value. Directly after you have given some blood, you start running again, each time with a little bit higher speed. You continue to do this until the tester can see that your body starts producing more lactate than your body can consume. This test isn`t that hard and I didn’t go over 190 in heart rate. I found out that my lactate threshold was at 183 which is about 90% of my maximum heart rate.

After the lactate test is over the real pain begins with the maxO2 test.

In the same way as the lactate test you are always running with an incline of 10.5%. You start with a moderate pace but then the speed picks up 0,5km/h every 30 seconds until you can’t push yourself anymore. You also have to wear a mask that measures your lung capacity during the entire test.

maxo2

I started with a speed of 10km/h and ran until I reached 16km/h so the test wasn’t that long in time, but it is always a real test for both mind and body to push yourself to the breaking point.

After the running tests were done, it was time to do a real biathlon test race. It took place in Oslo on the nation arena Holmenkollen.

holmenkollen-skytebane

The iconic jumping arena of Holmenkollen is located side by side with the shooting arena.

holmenkollen

It was going to be a 15km long test race with four shootings on a track that I never had skied with roller-skies before, so I wasn´t quite sure how I was going to make my race strategy. This was also my first exercise with my new coach, (who for now will remain unnamed) so I felt I had to perform at my very best.

As always in the start of the season it was hard to find the right starting pace, and I did start a little too fast, so when I got to lap three I was pretty much dead.

testrenn-holmenkollen

I did however, manage to change focus and started to focus more on my technique which resulted in the last lap being the fastest and also the lap with the best feeling.  The shooting was really good on prone, but I had some problems in the last standing shooting so I was not that happy with the overall shooting performance.

skyting-holmenkollen

 

The good thing is that I feel like I have had a great start, and I have found many things that I can improve on until next time!

I am going to do these tests every 4th week so I am really looking forward to see my progress after some more weeks of training.

“Holmenkollstafetten”

Last weekend I went to Oslo to run the “Holmenkollenstafetten” with the running club “Vestre spone IF”

Holmenkollstafetten is the worlds biggest running relay event, with over 3200 participating teams, and each team has 15 runners.

I ran leg nr.4. It was 1.7km long and was called “the roller coaster”, so it went up and down all the way.

Here are some pictures from the relay.

My startingnumber

start-number-holmenkollstafetten

Map of the trackløypekart-holmenkollstafettenMe in green, scouting for for the one I was going to exchange with.venter-på-vekslingThe exchange.veksling-holmenkollstafettenAnd off we go.starten-på-min-etappe-holmenkollstafetten

Finish line.mål-holmenkollstafetten

I believe these guys won the prize for best costume ;) drakter-holmenkollstafette copy

All in all it was a great experience, and won’t hesitate to do it again next year!

/Christian